Slik kommer du i gang med OT-sikkerhet

OT-sikkerhet blir stadig viktigere, men det kan være vanskelig å vite hvor du skal starte. I denne artikkelen ser vi på de viktigste stegene for å komme i gang, fra Asset Inventory og kritikalitetsvurdering, til backup, tilgangskontroll og kontinuerlig sikkerhetsovervåkning.

Første steg er å få full oversikt over alt OT-utstyr og systemer, og klassifisere hva som er kritisk for produksjonen. Hvilke enheter har du? Hvilke prosesser styrer de?

Lag et oppdatert Asset Inventory ved å kartlegge alle enheter, systemer og applikasjoner i OT-miljøet, som PLS-er, HMI-er, SCADA-systemer, roboter, frekvensomformere, industrielle nettverkskomponenter og IPC-er. Dette legger selve fundamentet for sikkerhetsarbeidet.

Mange bedrifter starter med manuell oversikt i regneark, men ettersom OT-miljøer kan bestå av flere hundre eller tusen enheter, vil man i mange tilfeller ha behov for et eget Asset Inventory-verktøy som oppdaterer oversikten automatisk.

Et Asset Inventory bør ha følgende informasjon om hver enhet:

Med et Asset Inventory på plass kan du begynne å klassifisere kritisk utstyr, ofte betegnet som «Asset Criticality». Hvilke systemer påvirker produksjonen? Hvilke systemer er vanskeligst å gjenopprette?

Klassifiseringen handler ikke bare om å finne hvilke systemer som er mest sårbare, men hvilke systemer som gir de største konsekvensene dersom noe går galt. For eksempel kan en nyere PLS være mer kritisk enn et eldre HMI-panel, selv om HMI-panelet er mer sårbart, fordi PLS-en styrer en prosess som kan stoppe hele produksjonen. Kritikalitet kan vurderes ut i fra flere perspektiver:

Her ser man tydelig den største forskjellen mellom OT- og IT-sikkerhet. OT-sikkerheten påvirker fysiske systemer som kan føre til fysiske konsekvenser med skader på både mennesker og utstyr, samt store kostnader knyttet til nedetid og levering.

Klassifisering burde derfor gjøres tidlig i OT-sikkerhetsarbeidet, før man begynner å prioritere tiltak og investeringer.

Nå som du har oversikt over OT-miljøet, og vet hva som er kritisk, kan du etablere grunnleggende sikkerhetstiltak for å redusere risikoen.

Hva skjer hvis en feil eller et havari oppstår? Har du siste backup og riktig versjon tilgjengelig?

Et av de enkleste og mest effektive tiltakene du kan gjøre er å ha gode rutiner for backup, versjonskontroll og gjenoppretting. Det betyr at når noe går galt i produksjonen, vil du alltid ha en plan for å komme i gang igjen.

Spørsmål du bør kunne svare på:

Målet er ikke bare å sikre data, men å redusere nedetid og sørge for at kritiske systemer kommer tilbake i drift så raskt som mulig.

Les også: 7 vanlige utfordringer med backup og versjonskontroll i industrielle anlegg

De fleste OT-miljøer er bygget opp over mange år med nye produksjonslinjer, maskiner, oppdateringer og prosjekter. Det gjør at antallet brukere og leverandørtilganger ofte vokser gradvis uten at man helt har oversikten. I tillegg har mange bedrifter ulike former for fjerntilgang med VPN, Remote Desktop og andre løsninger for support og vedlikehold.

Har eksterne leverandører fortsatt tilgang etter prosjektet er avsluttet? Finnes det gamle brukerkontoer som ikke lenger er i bruk? Og har de ansatte tilgang til alt, eller det de faktisk trenger? De fleste cyberangrep, også mot OT-miljøer, starter i noens innboks. Å sikre at riktige personer har tilgang til riktig tid reduserer risikoen for uautorisert tilgang, og begrenser konsekvensene dersom en brukerkonto skulle bli kompromittert.

Tilgangskontroll gjør det enklere å holde oversikt over hvem som har ansvar for hva, og hvem som kan gjøre endringer i kritiske systemer. En god regel er at brukere kun har tilgangen de trenger for å kunne utføre arbeidet.

Hvem endret hva, når og hvorfor? I OT-miljøer handler det ikke bare om hvem som har tilgang, men hvem som har gjort endringer i systemene.

En typisk utfordring er at endringer gjøres direkte i produksjonen, uten at den dokumenteres eller lagres på riktig måte. Uten sporbarhet er det vanskelig å vite hva som er endret, hvem som har gjort endringen og om den faktisk var tilsiktet. Det skaper også usikkerhet rundt hvilken versjon av programmet eller konfigurasjonen som er gjeldende.

Med god versjonskontroll får du full oversikt over endringshistorikken. Dersom en feil oppstår og produksjonen stopper, kan du sammenligne versjoner, identifisere når hvilke endringer ble gjort, og deretter raskt komme i gang med en tidligere, fungerende versjon.

I OT-miljøer må konsekvensene av sikkerhetsrisiko balanseres mot oppetid og produksjonskrav. Første prioritet vil alltid være å holde produksjonen i gang med stabil og sikker drift. Det betyr at en sårbarhet som ser kritisk ut på papiret, kan ha lav reell risiko dersom den påvirker et mindre viktig system. Samtidig kan en moderat sårbarhet kreve rask handling dersom den berører produksjonskritisk utstyr. Dette er et kontinuerlig vurderingsarbeid, hvor sikkerhetsovervåkning vil hjelpe deg med å gjøre riktige tiltak til rett tid.

Det finnes mange gode verktøy for å overvåke nettverk og oppdage unormal trafikk og sårbarheter. Mange bruker aktiv skanning, men i OT-miljøet holder det ikke å vite hva som er koblet til nettverket, du må vite hva som faktisk holder produksjonen i gang.

Med et OT Asset Management-system får du ikke bare oversikt over hva som er på nettverket, men hva som ligger bak systemene.

OT-sikkerhet havner ofte i skjæringspunktet mellom IT og OT. IT-avdelingen har gjerne ansvar for virksomhetens cybersikkerhet, mens OT har ansvar for produksjon og drift. For å lykkes med OT-sikkerhet må derfor IT, OT, produksjon og vedlikehold samarbeide:

Samtidig ligger det overordnede ansvaret hos ledelsen. Med regelverk som NIS2 og Digitalsikkerhetsloven stilles det økte krav til risikostyring, sikkerhetstiltak og dokumenterte prosesser. Ledelsen må derfor sørge for at virksomheten har tydelige roller, nødvendige rutiner og strukturert arbeid med OT-sikkerhet.

Les også:
Hva er NIS2?
Er din bedrift klar for NIS2?